Norge er blant de mest digitaliserte landene i Europa. Offentlig sektor, energibransjen, finansnæringen og handelssektoren er tett integrert med komplekse IT-systemer, skytjenester og SaaS-løsninger. Digitaliseringen gir betydelige konkurransefortrinn – men innebærer samtidig økt eksponering for avbrudd og systemsvikt.

I en tid der teknologi også er et virkemiddel i global økonomisk og geopolitisk rivalisering, er IT-infrastruktur mer enn en operativ grunnmur. Den er en avgjørende faktor for organisasjonens samlede motstandskraft.

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke lenger «skal vi bruke globale teknologier?», men «hvor avhengige er vi av dem – og hva skjer dersom denne avhengigheten blir utfordret?»

Globale plattformer som konsentrasjonspunkt for risiko

De fleste virksomheter – i Norge og resten av Europa – bygger i dag sine arbeidsplattformer på løsninger levert av globale leverandører utenfor Europa. E-post, dokumenthåndtering, analyseverktøy, serverinfrastruktur og markedsføringssystemer er tett integrert i slike økosystemer. I tillegg kommer en rekke avhengigheter: utvidelser, integrasjoner og API-er.

Modellen er effektiv så lenge tilgangen til tjenestene er stabil og forutsigbar. Sårbarheten oppstår når kontrollen over kritiske deler av infrastrukturen ligger utenfor egen organisasjon – og ofte utenfor europeisk jurisdiksjon.

Tenk deg følgende scenario: En administratorkonto i en sentral tjeneste blir suspendert. Tilgangen til et API begrenses. En tredjepartsutvidelse vedlikeholdes ikke lenger og avdekker en sikkerhetssårbarhet.

Virksomheten mister ikke bare et verktøy. Den mister operativ evne.

I praksis kan det bety midlertidig stans i kommunikasjon, manglende tilgang til dokumenter, utilgjengelige nettskjemaer og svekket kundeservice. Gjenoppretting av full funksjonalitet kan ta dager – ikke timer.

Mange organisasjoner har ikke en reell alternativ plan. Sikkerhetskopiering av data er én ting. Evnen til raskt å flytte et miljø eller gjenvinne full kontroll over det, er noe helt annet.

Regulatorisk og jurisdiksjonell risiko

Dette handler ikke om å demonisere bestemte leverandører. Mange av dem er globale teknologiledere. Utfordringen ligger i konsentrasjonen av avhengighet.

Når flertallet av virksomhetens kritiske systemer opererer innenfor ett og samme eksterne økosystem, kan regulatoriske endringer, sanksjoner eller forretningsmessige beslutninger få direkte operative konsekvenser. Europeiske aktører har allerede erfart situasjoner der tilgangen til tjenester ble begrenset som følge av administrative eller juridiske avklaringer.

Jurisdiksjon er et sentralt aspekt. Data som lagres i europeiske datasentre eid av globale konsern, kan fortsatt være underlagt lovgivningen i leverandørens hjemland. I enkelte bransjer er dette ikke bare et formelt spørsmål, men et strategisk risikomoment.

Operasjonelle og cyberrelaterte trusler

En annen sentral risikodimensjon er aktive cyberoperasjoner utført av statlige og ikke-statlige aktører. DDoS-angrep, løsepengevirus og avanserte phishingkampanjer er ikke lenger unntakstilfeller – de er blitt en del av det vedvarende digitale trusselbildet.

Høyt digitaliserte økonomier er særlig sårbare for avbrudd. Selv få timers nedetid kan medføre betydelige økonomiske konsekvenser og svekket omdømme. I denne konteksten er spørsmålet ikke om et angrep vil inntreffe, men hvor raskt organisasjonen evner å gjenopprette normal drift.

Infrastruktur- og teknologiavhengighet

Det finnes også risiko knyttet til avhengighet av maskinvare og programvare utviklet utenfor europeisk jurisdiksjon. Nettverksinfrastruktur, telekommunikasjonsutstyr, fastvare og innebygde systemer utgjør selve fundamentet i IT-miljøet – selv om de ofte er usynlige på operativt nivå.

Høyt digitaliserte organisasjoner er særlig sårbare i dette laget av teknologistakken. I motsetning til forretningsapplikasjoner er maskinvare og systemkomponenter vanskeligere å erstatte og har ofte lang levetid. Det skaper en strukturell og langvarig avhengighet av produsent og leverandør.

I denne sammenhengen er det avgjørende spørsmålet ikke om teknologien er tilstrekkelig effektiv, men om organisasjonen har full kontroll over infrastrukturen som systemene bygger på – inkludert oppdateringsmekanismer, serviceadgang og åpenhet i programvaren.

Ideos perspektiv

Å håndtere disse risikoene betyr ikke at man må forlate globale verktøy. Prioriteten er å redusere konsentrasjonen av avhengighet og beholde kontrollen over kritiske elementer.

I Ideo har vi valgt en modell der kjernen i miljøet forblir under direkte kontroll av vårt eget team. Dette omfatter et egenutviklet CMS, europeisk hostinginfrastruktur og et dedikert team av administratorer og utviklere.

Vårt egenutviklede CMS reduserer avhengigheten av eksterne utvidelser, som i mange populære systemer ofte er det svakeste leddet. Koden utvikles i et helhetlig prosjektmiljø, med versjonskontroll og tydelig definerte sikkerhetsstandarder.

Infrastruktur er også avgjørende. Hosting i et europeisk miljø gir regulatorisk forutsigbarhet og full åpenhet om hvor dataene befinner seg. Kunden vet hvor ressursene lagres og hvem som har tilgang til dem.

Som administrerende direktør i Ideo Solutions Norway understreker:

 

«For bare noen år siden handlet samtaler med kunder hovedsakelig om funksjonalitet, integrasjoner og vedlikeholdskostnader. I dag dreier diskusjonen seg i stadig større grad om kontroll – hvor dataene fysisk lagres, hvilken jurisdiksjon som gjelder, og hvem som i praksis forvalter infrastrukturen.

Dette handler ikke om teknologisk isolasjon eller om å forlate globale verktøy. Det handler om balanse. Dersom hele arkitekturen i en organisasjon er basert på ett eksternt økosystem, mister virksomheten fleksibilitet. I en krisesituasjon bestemmer den ikke tempoet i responsen – den venter på leverandørens beslutning.

Flere og flere norske virksomheter forstår at digital motstandskraft starter i designfasen. Kontroll over kode, hosting og teknisk team er ikke lenger en luksus. Det er en del av risikostyringen.»

 

Piotr Biernacki, CEO Ideo Solutions 

Et internt team av administratorer og utviklere er like viktig. Ved en hendelse avhenger responsen ikke av anonym brukerstøtte, men av personer som kjenner arkitekturen i den konkrete løsningen og kan handle umiddelbart.

Denne modellen innebærer ikke isolasjon fra globale løsninger. Den innebærer en bevisst arkitektur der de mest kritiske elementene ikke er fullstendig avhengige av én leverandør.

Konklusjon

Globale plattformer vil fortsatt være en sentral del av moderne IT-miljøer. Men de krever aktiv og bevisst håndtering av avhengighet. Digital motstandskraft er ikke et engangstiltak ved implementering. Den må utvikles i takt med teknologiske, regulatoriske og geopolitiske endringer.

Derfor har vi i Ideo et bredere perspektiv: Vi designer ikke bare arkitektur – vi overvåker den kontinuerlig, vurderer forutsetninger på nytt og tester beredskapsscenarier. Målet er å ligge i forkant av potensielle avbrudd – før situasjonen krever en reaktiv respons.