*Tilpasset av AI**

Migrering til et nytt CMS skjer ikke ofte. Men når det skjer, er årsakene sjelden kosmetiske: kravene til sikkerhet øker, redaktører ønsker smidigere arbeidsflyt, virksomheter trenger tettere integrasjon med interne systemer, og budsjettene er under press. I 2025–2026 er det nettopp disse pressfaktorene som endrer hva vi mener med et «innholdsstyringssystem».

For ikke-tekniske team – redaksjoner, kommunikasjonsavdelinger, frivillige organisasjoner, offentlige etater – handler det største skiftet om én ting: CMS-et er ikke lenger bare stedet man «publiserer sider». Det blir kontrollrommet for innhold som må kunne distribueres raskt, trygt og i mange formater.

 

 

CMS-et deler seg i to: redigeringsopplevelse vs. distribusjonskanaler

Et klassisk CMS var laget med ett hovedmål: en nettside. I dag forventes det at innhold skal vises likt på mobilapper, nyhetsbrev, kampanjesider, infoskjermer, partnernettsider og sosiale plattformer. Dette har ført til raskere overgang til hodeløse og API-første systemer – verktøy som lagrer og administrerer innhold sentralt, og sender det videre til mange kanaler uten å vite hvordan den endelige «siden» ser ut.

For redaktører er fordelen praktisk: skriv én gang, publiser overalt. For organisasjoner er det strategisk: man kan redesigne eller bygge om nettsiden uten å måtte endre hele det redaksjonelle systemet i bakhånd.

 

Fra «én stor plattform» til modulbaserte byggesteiner

Sammen med hodeløse systemer blir et annet begrep vanligere i anskaffelser: modulbasert (composable). Tanken er å slutte å kjøpe store pakkeløsninger og heller sette sammen en løsning av komponenter som passer best – CMS, søk, personalisering, analyse, oversettelse, DAM (digital asset management) – koblet sammen via integrasjoner. Leverandørene posisjonerer i økende grad produktene sine ikke som én stor «DXP-boks», men som en fleksibel kjerne med tillegg og markedsplasser rundt.

For beslutningstakere beskrives modulbaserte løsninger ofte som en forsikring mot leverandørlåsing, og en mulighet til å gjenbruke investeringer man allerede har gjort. For redaksjoner kan det være både en fordel og en utfordring: mer fleksibilitet, men også flere bevegelige deler og økt behov for tydelig eierskap og styring.

 

Kunstig intelligens går fra nyhet til arbeidsverktøy

I 2025 har kunstig intelligens sluttet å være eksperimenter på siden og blitt en del av selve produktet i mange CMS-er: hjelp til å skrive og omformulere, innholdstagging, sammendrag, SEO-forslag og automatisering av arbeidsflyt. Store CMS-leverandører løfter nå frem AI som en måte å øke produksjonstakten og forbedre personalisering.

Den mest synlige endringen skjer ved «inngangsdøren» til nye nettsteder. Byggverktøy knyttet til CMS-løsninger bruker i økende grad chatte-lignende grensesnitt for å lage en første versjon av nettstedet – struktur, tekst og visuelle elementer – basert på et kort tekstinnspill. WordPress.com lanserte en AI-basert sidebygger i tidlig tilgang, noe som gjenspeiler en bredere trend mot «samtalebasert oppsett» for ikke-spesialister.

For journalister og kommunikasjonsfolk er ikke poenget at «AI skal erstatte skribenter», men at AI blir et lag med produktivitetsstøtte. Flere redaksjoner vil bruke det til førsteutkast, overskriftsvarianter, bedre universell utforming og oversettelser – sammen med strengere rutiner for kvalitetssikring, kildebruk og språklig tone.

 

 

Redaktøropplevelsen blir kamparena

Selv om teknisk arkitektur er viktig, utløses CMS-bytter ofte av en menneskelig faktor: redaktører er frustrerte. CMS-markedet har lært (igjen) at brukervennlighet avgjør om et system faktisk blir brukt. Som svar investerer plattformene i tydeligere grensesnitt, veiledet oppsett og «oppskrifter» – ferdige konfigurasjoner for vanlige behov.

Drupals Starshot-initiativ er for eksempel utviklet for å gjøre det lettere å ta i bruk Drupal gjennom veiledede oppsett. WordPress fortsetter samtidig å satse på forbedringer for redaktører og AI-funksjoner som føles naturlige i en publiseringshverdag.

Tendensen er tydelig: CMS-et som vinner, er det redaktørene faktisk liker å bruke – ikke bare det arkitektene beundrer.

 

Sikkerhet og etterlevelse blir «standardkrav», ikke tillegg

Sikkerhet har alltid stått på sjekklisten, men i 2025–2026 heves terskelen. Flere organisasjoner ser nå CMS som en del av sitt overordnede risikobilde – særlig når innholdet omfatter brukerdata, personalisering eller netthandel. Derfor vurderes oppdateringshyppighet, åpenhet hos leverandører, driftsmodeller, tilgangsstyring og integrasjonssikkerhet grundigere enn før. (Med andre ord: CMS ses nå som kritisk infrastruktur – ikke bare et markedsføringsverktøy.)

 

Hva dette betyr for CMS-valg i 2026

For ikke-tekniske ledere er det smart å bruke disse tre spørsmålene for å forstå markedet:

• Hvor må innholdet vårt være i fremtiden? Hvis svaret er mer enn «på nettsiden vår», er kanal-uavhengig distribusjon viktig.

• Ønsker vi en komplett leverandørpakke eller en modulbasert løsning? Modulbasert gir fremtidssikring, men krever god styring.

• Hvordan skal vi bruke kunstig intelligens på en ansvarlig måte? Verktøyene kommer raskt – redaksjonelle retningslinjer må holde tritt.

 

CMS-migreringer vil fortsatt være «sjeldne, men avgjørende» – omtrent som å bytte bil, eller som mange sier: som å bytte operativsystemet for hele organisasjonen. Den gode nyheten er at retningen i 2025–2026 er tydelig: mer fleksibilitet, mer automatisering, og mer oppmerksomhet rundt menneskene som faktisk publiserer. Den vanskelige delen er å velge hvor man skal starte moderniseringen – med teknologi, arbeidsflyt eller styring – fordi de mest vellykkede migreringene ser disse tre som uatskillelige.