KI-forordningen i Norge: Hva bør bedrifter vite?

Hva er KI-forordningen, og hva kan den bety for Norge? Les om AI Act, EØS og hva norske bedrifter bør følge med på.

**Teksten er oversatt og bearbeidet med KI**

Hva er KI-forordningen?

KI-forordningen er EUs regelverk for kunstig intelligens. På engelsk omtales den som AI Act. Regelverket bygger på en risikobasert tilnærming: Kravene avhenger blant annet av hva et KI-system brukes til, og hvilken påvirkning det kan ha på mennesker.

En KI-funksjon som hjelper med en enkel, intern oppgave, kan ha en annen risikoprofil enn et system som brukes i forbindelse med rekruttering, utdanning eller tilgang til viktige tjenester.

Reglene kan også være forskjellige avhengig av virksomhetens rolle. Det er relevant om virksomheten utvikler eller tilbyr et KI-system, eller bruker et system som en annen aktør har levert.

 

AI_Act (1).png [109.75 KB]

 

Hva betyr AI Act for Norge?

Norge er ikke medlem av EU, men deltar i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Hvordan KI-forordningen får anvendelse i Norge, avhenger av den videre EØS-prosessen og eventuell gjennomføring i norsk rett. Virksomheter bør derfor sjekke oppdatert informasjon fra norske myndigheter før de konkluderer med hvilke konkrete krav som gjelder.

Norske virksomheter kan også måtte forholde seg til EU-reglene gjennom aktivitet i EU. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom en virksomhet tilbyr KI-systemer på EU-markedet. Hvilke regler som gjelder, må vurderes ut fra den konkrete virksomheten, bruken av systemet og rollen virksomheten har.

KI-forordningen er altså relevant å følge med på, men det er ikke tilstrekkelig å ta utgangspunkt i at alle norske virksomheter har de samme pliktene.

 

Hva bør norske bedrifter gjøre?

Et nyttig første steg er å kartlegge hvordan kunstig intelligens brukes i virksomheten. Se blant annet på:

  • hvilke KI-verktøy og KI-funksjoner ansatte bruker
  • hvilke oppgaver og prosesser verktøyene støtter
  • hvem som kontrollerer resultatene før de brukes videre
  • hvilke opplysninger som legges inn i systemene
  • om bruken kan påvirke ansatte, kunder eller andre personer

Det er også fornuftig å se KI-bruken i sammenheng med virksomhetens eksisterende rutiner for personvern, informasjonssikkerhet, arbeidsliv og kvalitetssikring. KI-forordningen står ikke alene: Andre regler kan være relevante selv om virksomheten ikke er direkte omfattet av bestemte krav i forordningen.

 

Følg med på regelverket for kunstig intelligens

KI-forordningen er en viktig del av EUs arbeid med å regulere kunstig intelligens. For norske virksomheter handler det om å følge utviklingen, forstå egen bruk av KI og undersøke hvilke regler som gjelder for den enkelte situasjonen.

En god oversikt over KI-verktøy og arbeidsprosesser gjør det enklere å vurdere risiko og tilpasse rutinene dersom nye krav blir relevante. Ved konkrete juridiske spørsmål bør virksomheten innhente oppdatert rådgivning.

 

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning.